Jungelfeber!

Fredag 17 oktober, dro vi endelig ut av skolen. Turen gikk til Oslo og Det Norske Teatret. Vi dro for å se den moderniserte versjonen av Jungelboka. Jeg har bare sett Disney versjonen en gang i livet mitt, og det var kjempelenge siden. Derfor gledet jeg meg ekstra mye til se forestillingen, men også for å møte Adil fra Dansefeber!

Da vi kom til Det Norske Teatret , var det Workshop som sto først på listen. Der ble vi møtt av Adil, som spiller Mowgli. Han tok seg tid til å fortelle oss om hans bakgrunn som danser, og om oppveksten sin. Han fortalte oss også om hva dans betyr for han, noe jeg synes han var veldig flink til å få frem. Adil fortalte oss også at Mowgli- rollen er noe han selv kan kjenne seg i, og at det var derfor han ville ha rollen. Etter at Adil var ferdig å prate og vi fikk stilt noen spørsmål, gikk han videre til å vise oss kulissen. Han viste oss de forskjellige effektene de brukte på scenen, og de forskjellige delene av scenen. Jeg synes at det var bra, for da kunne vi kjenne igjen scenen, under forestillingen. Den siste delen av workshopen gikk til dansing. Vi var tre klasser, og vi ble delt inn i tre dansegrupper; aper, mennesker og ulver. Klassen min ble ulver, og bak scenen lærte vi oss en koreografi, som vi faktisk måtte vise på scenen. Det var litt vanskelig og slitsomt, men selvfølgelig morsomt. Det ble litt klønete da film crewet til NRK skulle filme oss.

Etter at workshopen var ferdig, delte læren ut billetter til forestillingen. Vi fikk tre timer til vår disposisjon. Jeg gledet meg veldig til å se forestillingen.

Forstillingen startet fire, og da var jeg veldig spent. Jeg må si at den overgikk alle forventningen mine. Dansingen, effektene, skuespillerne og alt annet var på topp. Forestillingen var helt annerledes enn den originale versjonen . Jungelen, var byttet ut med en urban "asfaltjungel", og i forestillingen møter vi sossete aper fra vestkanten, Baloo en slagbjørn med boksehansker og Bagheera er en transvestittpanter. Ja, det var helt vilt, men det funket og det var veldig imponerende. Det er ikke rart at forstillingen har fått så mange gode anmeldelser. Jeg la merke til at det var en del små barn i publikum, men jeg ville ha anbefalt forstillingen til ungdommer og voksne.

Alt i alt så synes jeg at det var en kjempefin dag. Forstillingen overgikk mine forventninger, og det var fint å få møte Adil. Jeg håper at vi kan ha flere slike dager.

( Bildet er fra: http://www.detnorsketeatret.no/netuser/home/index.asp)
Peker:http://www.detnorsketeatret.no/netuser/home/index.asp

OD-dagen gir makt til jenter i Bangladesh!

I år gikk pengene fra OD( Operasjon Dagsverk) til utdanning av jenter i Bangladesh. En veldig viktig sak. Dette var min første gang, og jeg følte at det var nødvendig, og ikke minst viktig å bidra. Vi fikk beskjed om at vi skulle samle inn 300 kr, og inntekten skulle gå til Shonglap (som betyr dialog på bengali) Shonglap er et utdanningsprogram for ugifte jenter, som ikke har hatt råd til å gå på skole. I forbindelse med OD- og Shonglap fikk vi se en film, og vi fikk besøk av en jente som selv hadde gått på skolen. Jeg syntes at det var bra at vi fikk litt informasjon på forhånd. For jeg visste nesten ingenting om OD eller Shonglap, og i tillegg til det så var det også ekstra motiverende, og vite hva vi jobbet for.

Jeg synes at utdanning er kjempeviktig. Spesielt i forbindelse med jenter, og derfor slå OD-dagen i år to veldig viktige ting i en smekk. Hvis vi tenker på den massive forskjellen på ungdommer i Bangladesh og Norge, kan vi se hvor viktig utdanning er. Det er mange jenter som gifter seg i en ung alder, ikke bare i Bangladesh, men også i mange andre fattige land. Det høres veldig slemt ut, at foreldrene gifter bort de små jentene sine. Men jeg kan virkelig forstå hvorfor de gjør det. De gjør det jo på grunn av den økonomiske situasjonen de er i. Det at jenter gifter seg i en yngre alder er ikke den eneste forskjellen på ungdommer i Norge og Bangladesh. Hele levemåten er forskjellig. Vi i Norge er så heldige at vi kan gå på gratis skole, og vi har muligheter som barn i Bangladesh ikke en gang drømmer om. Jeg må innrømme at jeg mange ganger sutrer over at jeg må gå på skolen. Men, selvfølgelig setter jeg pris på at jeg går på skolen, og jeg vet at utdanning er veldig viktig.

300 kr virker veldig lite og de fleste tenker nok at det sikkert ikke betyr noe. Men, det gjør det. Spesielt for jentene som går på Shonglap, og som for muligheten til å gjøre andre ting enn det å lage mat, rydde, og ta vare på familien sin. For dem er Shonglap et sted de kan få utdanning, og unngå for tidlig ekteskap, overgrep og utnytting. Gjennom utdanningen de får på Shonglap lærer de se å bli selvstendige, og de får muligheten til å ta vare på seg selv. I den sammenhengen så virker 300 kr utrolig mye! Så for alle de som har deltatt, så har de klart å gi en jente utdanning.

Jeg synes at Operasjon Dagsverk er helt genialt. Det er viktig at elever på videregående også kan bidra, slik at andre for en bedre hverdag. Jeg gleder meg virkelig til neste års OD, og håper at den blir like meningsfullt som den i år var.
(Bilde er fra: http://www.od.no/)