Alt du trenger er seks ord!

Jeg liker virkelig mikronoveller. Alt du trenger er seks ord, til å si noe. Det er en ukjent skriveform, men jeg mener at det er en flott måte å uttrykke seg på! Spesielt for ungdommer. I A-magasinet sto det at unge mennesker ville like denne måten å skrive på, fordi vi er så vant til å uttrykke oss på en veldig kort måte, på mobil, msn osv. Jeg er veldig enig med den uttalelsen. Jeg er ikke så glad i å skrive, men jeg tenkte at jeg skulle skrive min egen mikronovelle, som uttrykker det jeg føler akkurat nå!



Alt jeg vil er å sove!

(Bildet: http://www.flickr.com/search/?q=sleeping&page=2)

(Peker:http://www.aftenposten.no/amagasinet/article2685921.ece)

Jungelfeber!

Fredag 17 oktober, dro vi endelig ut av skolen. Turen gikk til Oslo og Det Norske Teatret. Vi dro for å se den moderniserte versjonen av Jungelboka. Jeg har bare sett Disney versjonen en gang i livet mitt, og det var kjempelenge siden. Derfor gledet jeg meg ekstra mye til se forestillingen, men også for å møte Adil fra Dansefeber!

Da vi kom til Det Norske Teatret , var det Workshop som sto først på listen. Der ble vi møtt av Adil, som spiller Mowgli. Han tok seg tid til å fortelle oss om hans bakgrunn som danser, og om oppveksten sin. Han fortalte oss også om hva dans betyr for han, noe jeg synes han var veldig flink til å få frem. Adil fortalte oss også at Mowgli- rollen er noe han selv kan kjenne seg i, og at det var derfor han ville ha rollen. Etter at Adil var ferdig å prate og vi fikk stilt noen spørsmål, gikk han videre til å vise oss kulissen. Han viste oss de forskjellige effektene de brukte på scenen, og de forskjellige delene av scenen. Jeg synes at det var bra, for da kunne vi kjenne igjen scenen, under forestillingen. Den siste delen av workshopen gikk til dansing. Vi var tre klasser, og vi ble delt inn i tre dansegrupper; aper, mennesker og ulver. Klassen min ble ulver, og bak scenen lærte vi oss en koreografi, som vi faktisk måtte vise på scenen. Det var litt vanskelig og slitsomt, men selvfølgelig morsomt. Det ble litt klønete da film crewet til NRK skulle filme oss.

Etter at workshopen var ferdig, delte læren ut billetter til forestillingen. Vi fikk tre timer til vår disposisjon. Jeg gledet meg veldig til å se forestillingen.

Forstillingen startet fire, og da var jeg veldig spent. Jeg må si at den overgikk alle forventningen mine. Dansingen, effektene, skuespillerne og alt annet var på topp. Forestillingen var helt annerledes enn den originale versjonen . Jungelen, var byttet ut med en urban "asfaltjungel", og i forestillingen møter vi sossete aper fra vestkanten, Baloo en slagbjørn med boksehansker og Bagheera er en transvestittpanter. Ja, det var helt vilt, men det funket og det var veldig imponerende. Det er ikke rart at forstillingen har fått så mange gode anmeldelser. Jeg la merke til at det var en del små barn i publikum, men jeg ville ha anbefalt forstillingen til ungdommer og voksne.

Alt i alt så synes jeg at det var en kjempefin dag. Forstillingen overgikk mine forventninger, og det var fint å få møte Adil. Jeg håper at vi kan ha flere slike dager.

( Bildet er fra: http://www.detnorsketeatret.no/netuser/home/index.asp)
Peker:http://www.detnorsketeatret.no/netuser/home/index.asp

OD-dagen gir makt til jenter i Bangladesh!

I år gikk pengene fra OD( Operasjon Dagsverk) til utdanning av jenter i Bangladesh. En veldig viktig sak. Dette var min første gang, og jeg følte at det var nødvendig, og ikke minst viktig å bidra. Vi fikk beskjed om at vi skulle samle inn 300 kr, og inntekten skulle gå til Shonglap (som betyr dialog på bengali) Shonglap er et utdanningsprogram for ugifte jenter, som ikke har hatt råd til å gå på skole. I forbindelse med OD- og Shonglap fikk vi se en film, og vi fikk besøk av en jente som selv hadde gått på skolen. Jeg syntes at det var bra at vi fikk litt informasjon på forhånd. For jeg visste nesten ingenting om OD eller Shonglap, og i tillegg til det så var det også ekstra motiverende, og vite hva vi jobbet for.

Jeg synes at utdanning er kjempeviktig. Spesielt i forbindelse med jenter, og derfor slå OD-dagen i år to veldig viktige ting i en smekk. Hvis vi tenker på den massive forskjellen på ungdommer i Bangladesh og Norge, kan vi se hvor viktig utdanning er. Det er mange jenter som gifter seg i en ung alder, ikke bare i Bangladesh, men også i mange andre fattige land. Det høres veldig slemt ut, at foreldrene gifter bort de små jentene sine. Men jeg kan virkelig forstå hvorfor de gjør det. De gjør det jo på grunn av den økonomiske situasjonen de er i. Det at jenter gifter seg i en yngre alder er ikke den eneste forskjellen på ungdommer i Norge og Bangladesh. Hele levemåten er forskjellig. Vi i Norge er så heldige at vi kan gå på gratis skole, og vi har muligheter som barn i Bangladesh ikke en gang drømmer om. Jeg må innrømme at jeg mange ganger sutrer over at jeg må gå på skolen. Men, selvfølgelig setter jeg pris på at jeg går på skolen, og jeg vet at utdanning er veldig viktig.

300 kr virker veldig lite og de fleste tenker nok at det sikkert ikke betyr noe. Men, det gjør det. Spesielt for jentene som går på Shonglap, og som for muligheten til å gjøre andre ting enn det å lage mat, rydde, og ta vare på familien sin. For dem er Shonglap et sted de kan få utdanning, og unngå for tidlig ekteskap, overgrep og utnytting. Gjennom utdanningen de får på Shonglap lærer de se å bli selvstendige, og de får muligheten til å ta vare på seg selv. I den sammenhengen så virker 300 kr utrolig mye! Så for alle de som har deltatt, så har de klart å gi en jente utdanning.

Jeg synes at Operasjon Dagsverk er helt genialt. Det er viktig at elever på videregående også kan bidra, slik at andre for en bedre hverdag. Jeg gleder meg virkelig til neste års OD, og håper at den blir like meningsfullt som den i år var.
(Bilde er fra: http://www.od.no/)

Blogg, blogg

I norskfaget har vi startet med blogging. Jeg har aldri blogget før, men har sett på mange andres blogger. Det har alltid virket spennende for meg, men jeg trodde aldri at jeg skulle bli en blogger. Jeg tror at det kommer til å bli veldig morsomt, og ikke minst utfordrende. Men livet hadde ikke vært noe uten utfordringer. Det blir veldig rart å skrive noe som ikke bare norsk læreren kan lese, men noe faktisk hele verden kan lese! Bloggen er først og fremst for norskfaget, men vi kan skrive om andre ting også. Jeg tror ikke jeg kommer til å skrive om andre ting enn det jeg har blitt bedt om, med det første. Men hvem vet kanskje det forandrer seg etter hvert.

Bilde: flickrCC

Mitt syn på norskfaget

Hva synes jeg egentlig om norskfaget? Det har aldri vært favoritt faget mitt, men heller ikke det faget jeg misliker mest. Det er liksom et fag jeg ikke legger merke til. Sikkert fordi jeg ikke liker det så godt, og det har ingenting med lærerne jeg har hatt gjennom årene, men med at jeg ikke engasjerer meg for selve faget. Jeg forstår jo hvorfor det er et fag vi ikke kan velge bort på videregående, som engelsk og matte. Hvis jeg hadde hatt muligheten til å droppe det, så tror jeg ikke jeg hadde gjort det. Selv om det ikke er det faget jeg liker best. Jeg har jo hatt norsk siden første klasse, og skal ha det helt til jeg slutter på videregående. Det er jo ganske lenge. På barneskolen så likte jeg norsk veldig godt, og jeg syntes at det var kjempegøy å skrive, men det var på ungdomsskolen jeg begynte å miste lysten på faget. Hovedgrunnen var fordi at vi måtte skrive så innmari mange fortellinger, artikler og rett å slett bare skrive! Og det er det jeg liker minst med faget, skriving. Det er litt rart, for jeg elsket å skrive da jeg var yngre, og jeg pleide å skrive nesten hele tiden. Alt var så spennende og fantasien min var på toppen. Men på ungdomsskolen så gikk skrivelysten min bort, og jeg begynte like norsk mindre. Selv om jeg ikke liker å skrive, så er det mye jeg liker med norskfaget. Jeg elsker å lese, og jeg syns at det er veldig spennende med norsk historie og litteratur. Jeg syns det er veldig interessant å lære om hvordan det norske språket har utviklet seg. Så mitt forhold til norskfaget er ganske blandet. Jeg er ikke etnisk norsk og har somalisk som morsmål. Det tror jeg kan ha litt med hvorfor jeg ikke er så glad i å skrive. Men jeg har jo nettopp startet på videregående, og det er fortsatt en ganske lang stund til før jeg slutter.Da kan jeg si min endelige mening om norskfaget. Framover tror jeg at jeg kommer til å like faget mer, og det kommet nok til å bli morsommere når vi skal fordype oss i forskjellige emner.

Bilde: flickrCC