Brasil- Norge

Brasil-Norge er et dikt som er skrevet av Lars Saabye Christensen , og ble utgitt i 1998 i diktsamlingen Fra pasninger. Diktet handler om den legendariske fotballkampen mellom Norge og Brasil i Fotball-VM. I fotballkampen lå Norge under med 0-1, men klarte å snu kampen og vant til slutt med 2-1. På starten av diktet blir Brasil beskrevet som mektige og overlegne, men etter hvert så er det Norge som blir bedre enn Brasil. Motivet for diktet er forskjellen mellom de to landene. Det er kontrastene mellom Norge og Brasil som blir beskrevet gjennom hele diktet. Temaet i diktet er da fotball, og diktet handler om utviklingen gjennom fotballkampen.


Versene i diktet er bygget opp ved at Norge og Brasil sammenlignes. Man kan si at det gjennom hele diktet blir sendt pasninger fram og tilbake mellom motstanderne, dette symbolisere fotballkampen. For å få fram kontrastene mellom dem er det mye billedlig bruk. Først blir Norge framstilt som grått og mindre interessant enn Brasil som er spennende og fargerikt. Etter hvert som pasningene blir sendt fram og tilbake, Norge og Brasil sammenlignes, byttes kjennetrekkene, kontrastene, til landene. Da er det Norge som er det fargerike og spennende. Dette fås fram ved hjelp av sammenligning, og Christensen har brukt flere metaforer for å beskrive forskjellene. Diktet har hele tiden en rytme som holder den i gang. Rytmen kan gjerne sammenlignes med pasningene i fotballkampen. Det er brukt korte og ufullstendige setninger for å holde rytmen i gang. Selv med lite rim og prosa-aktige setninger, får forfatteren tema og budskapet fram på en fin måte.

Diktet handler jo om da Norge vant over Brasil i fotball VM. Ingen ville trodd at Norge vill få Brasils rolle som mestere, og få trodd nok at «lille» Norge kunne vinne over de brasilianske fotballmesterne . Gjennom diktet kommer dette frem, og Christensen framstiller Brasil som overlegne overfor Norge på starten av diktet , men dette forandrer seg og rollene snur seg mot slutten av diktet, i likhet med det som skjedde gjennom fotballkampen.
Som nevnt har Christensen brukt korte ufullstendige setninger og dermed relativt få ord. De ordene han har valgt er sterke i den betydning at de er veldig forklarende i seg selv, og man forstår dermed temaet og budskapet uten problemer.


Gjentakelse er brukt for å vise hvordan rollene hele tiden forandrer seg gradvis. Gjentakelsen kan tolkes som pasningene. En verslinje kan tolkes som Brasils pasning hvor vidt den er bra nok eller ikke, og så handler neste verslinje om Norges innsats under den ene pasningen. Videre er diktet delt inn i strofer, hvor hver strofe representerer en ny fase i kampen. Christensen har også brukt allusjon. Han forventer at leserne har sett den legendariske fotballkampen, og slik at de kan gjenkjenne de følelsene de selv hadde, mens de så på kampen. Som sagt er diket om fotballkampen mellom Brasil-Norge, Christensen referer til en hendelse som har tatt plass altså fotballkampen, og det er allusjonen . ”Hvis Norge er granlegger i den dypeste snø, er Brasil palmekroner i silende sol” er et utdrag fra diktet og er et av eksemplene på språklige bilder som er brukt. Brasil framstilles som eksotisk og varmt, mens Norge som kjedelig og kaldt. Gjennom hele diktet bruker Christensen kontraster mellom de to landene, han tar i bruk kjennetegne til Norge og Brasil som for eksempel den norske skogen, kaffe og karneval, og dette gjør han nok slik at leserne kan visualisere for seg hvor store forskjeller det er mellom «lille» Norge og «eksotiske» Brasil.

Som sagt er temaet i diktet fotballkampen mellom Norge og Brasil og hvordan utviklingen og pasningene i kampen var. Budskapet i diktet er da hvordan det umulige kan bli mulig. I dette tilfellet var det at Norge vant over Brasil. Dette var nok noe som sjokkerte de fleste, men kanskje ikke de norske supporterne fordi de alltid hadde håp om at det kunne skje. Norge var da ”underdogs” I forhold til Brasil, men de klarte allikevel og motbevise de flestes forestillinger da de vant kampen i Fotball-VM.

Bildet: https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhoRHxX6GuBzO8JW8p0rkY99P_5ShAKo3p1aC6AhIGVe72qAB61rGyOza_p0eSGfyzJInmTi5L5OU6f5PNcP24fEspHWbPABPX0dxMII-1pYPgFSlTH32QP5fXzOxErcXJI58PpETAJMA8D/s320/reka200.jpg

Musikk som inspirerer meg!

Denne sangen heter ”Great Divide” og er skrevet av Hanson, et band har jeg likt så lenge jeg kan huske. Det finnes mange sanger der ute som er bra, men for de fleste av oss er det vanskelig å finne en sang som har sammenheng med den brutale virkeligheten. ”Great divide” er spilt inn i Afrika, den skildrer håp og nyttigheten av å være sterk uansett forhold. Mens man i noen deler av verden er bekymret over mindre ting, finnes det også en virkelighet på jorda hvor mennesker, særlig barn strever for å holde seg i live. Teksten viser gjennom gjentagelser hvordan håp, kan være det viktigste verktøy når et menneske ikke har noe annet. For meg er verdien til en sang som går dypt inni menneskets sjel og som for en til å tenke utenfor sin egen boble, nærmest ubeskrivelig. Dette er sangen som treffer ethvert menneske rett i hjertet.

Sangen har en stemning som er trist og hjerteskjærende men samtidig greier artistene å skildre glede i refrenget. Dette virker som en metafor på livet i seg selv, hvordan forhold rundt mennesker er uforutsigbare. Likevel kan man gjennom fellesskapet slik det står i refrenget overvinne alt. Man kan assosiere innholde med et berg og dal bane, hvor noen luper gir glede mens andre smerter i magen.

Denne sangen krever ingen forkunnskaper om noe, så lenge man har medfølelse i seg, vil man forstå hva artisten prøver å formidle. Det synet som kommer frem i teksten, er den sterke troen på håp, og at det er en verdi i seg selv. Man kan se budskapet fra to vinkler, det ene er at teksten skal gi styrke og ro til de som sliter. Men viktigst av alt er den en slags ”wake up call” til alle oss som glemmer eller ikke tenker at andre i verden sliter med hverdagen.

Her er teksten til sangen, igjen dette er en sang som går dypere en bare rytmen på instrumentene.

"Great Divide"

The earth is shaking under siege
And every breath will meet it's fate
Still we hunger for a moment of freedom
Even though the hour is late

I find hope and it gives me rest
I find hope in a beating chest
I find hope in what eyes don't see
I find hope in your hate for me
Have no fear when the waters rise
We can conquer this great divide

When every eye is on the fortune
It can only breed contempt
They say blood is thicker than oceans
Still we box our brothers in

I find hope and it gives me rest
I find hope in a beating chest
I find hope in what eyes don't see
I find hope in your hate for me
Have no fear when the waters rise
We can conquer this great divide

Whoa, ooo, ooo, ooo, ooo
Whoa, ooo, ooo, ooo, ooo
Whoa, ooo, ooo, ooo, ooo
And we're gone
And we're gone
And we're holding on
And we're holding on
And we're holding on

I find hope and it gives me rest
I find hope in a beating chest
I find hope in what eyes don't see
I find hope in your hate for me
Have no fear
Have no fear when the waters rise
We can conquer this great divide

Whoa, ooo, ooo, ooo
Whoa, ooo, ooo, ooo
Whoa, ooo, ooo, ooo

Bildet: http://www.pastemagazine.com/articles/2007/09/12/radio_station_plays_hanson_prank_299x300.jpg

Sangtekst: http://www.azlyrics.com/lyrics/hanson/greatdivide.html

Forandring fryder!

Halloo! kan man tenke seg. Det har vært en lang( veldig lang) stund siden jeg har lagt ut noen nye innlegg, men det skal forandre seg. Noe av det første jeg skrev på bloggen min var at det kommer til å bli utfordrende å blogge, og tro meg det har det vært. Jeg har virkelig ikke vært flink til å ta vare på bloggen min,men siden norskbloggen skal leveres til vurdering om en kort(veldig kort) stund, så skal jeg komme ut av hulen min. Snart(veldig snart) kommer jeg til å legge ut mange innlegg blant annet om bøker, musikk, lyrikk og masse annet. Ja, denne gangen skal jeg faktisk legge ut innleggene mine:) Jeg vet at jeg ikke har gjort en god jobb med å blogge. Faktisk så har jeg gjort en så dårlig jobb med å blogge og ta vare på bloggen min, at hadde bloggen vært barnet mitt så hadde den rett og slett vært dø nå!Heldigvis så er den ikke det, men jeg håper virkelig at vi skal blogge i norsk til neste år, slik at jeg får bevist at jeg ikke er verdens lateste menneske.

PS:Bildet kommer fra:(http://www.flickr.com/photos/seetwist/2311174232/)

Alt du trenger er seks ord!

Jeg liker virkelig mikronoveller. Alt du trenger er seks ord, til å si noe. Det er en ukjent skriveform, men jeg mener at det er en flott måte å uttrykke seg på! Spesielt for ungdommer. I A-magasinet sto det at unge mennesker ville like denne måten å skrive på, fordi vi er så vant til å uttrykke oss på en veldig kort måte, på mobil, msn osv. Jeg er veldig enig med den uttalelsen. Jeg er ikke så glad i å skrive, men jeg tenkte at jeg skulle skrive min egen mikronovelle, som uttrykker det jeg føler akkurat nå!



Alt jeg vil er å sove!

(Bildet: http://www.flickr.com/search/?q=sleeping&page=2)

(Peker:http://www.aftenposten.no/amagasinet/article2685921.ece)

Jungelfeber!

Fredag 17 oktober, dro vi endelig ut av skolen. Turen gikk til Oslo og Det Norske Teatret. Vi dro for å se den moderniserte versjonen av Jungelboka. Jeg har bare sett Disney versjonen en gang i livet mitt, og det var kjempelenge siden. Derfor gledet jeg meg ekstra mye til se forestillingen, men også for å møte Adil fra Dansefeber!

Da vi kom til Det Norske Teatret , var det Workshop som sto først på listen. Der ble vi møtt av Adil, som spiller Mowgli. Han tok seg tid til å fortelle oss om hans bakgrunn som danser, og om oppveksten sin. Han fortalte oss også om hva dans betyr for han, noe jeg synes han var veldig flink til å få frem. Adil fortalte oss også at Mowgli- rollen er noe han selv kan kjenne seg i, og at det var derfor han ville ha rollen. Etter at Adil var ferdig å prate og vi fikk stilt noen spørsmål, gikk han videre til å vise oss kulissen. Han viste oss de forskjellige effektene de brukte på scenen, og de forskjellige delene av scenen. Jeg synes at det var bra, for da kunne vi kjenne igjen scenen, under forestillingen. Den siste delen av workshopen gikk til dansing. Vi var tre klasser, og vi ble delt inn i tre dansegrupper; aper, mennesker og ulver. Klassen min ble ulver, og bak scenen lærte vi oss en koreografi, som vi faktisk måtte vise på scenen. Det var litt vanskelig og slitsomt, men selvfølgelig morsomt. Det ble litt klønete da film crewet til NRK skulle filme oss.

Etter at workshopen var ferdig, delte læren ut billetter til forestillingen. Vi fikk tre timer til vår disposisjon. Jeg gledet meg veldig til å se forestillingen.

Forstillingen startet fire, og da var jeg veldig spent. Jeg må si at den overgikk alle forventningen mine. Dansingen, effektene, skuespillerne og alt annet var på topp. Forestillingen var helt annerledes enn den originale versjonen . Jungelen, var byttet ut med en urban "asfaltjungel", og i forestillingen møter vi sossete aper fra vestkanten, Baloo en slagbjørn med boksehansker og Bagheera er en transvestittpanter. Ja, det var helt vilt, men det funket og det var veldig imponerende. Det er ikke rart at forstillingen har fått så mange gode anmeldelser. Jeg la merke til at det var en del små barn i publikum, men jeg ville ha anbefalt forstillingen til ungdommer og voksne.

Alt i alt så synes jeg at det var en kjempefin dag. Forstillingen overgikk mine forventninger, og det var fint å få møte Adil. Jeg håper at vi kan ha flere slike dager.

( Bildet er fra: http://www.detnorsketeatret.no/netuser/home/index.asp)
Peker:http://www.detnorsketeatret.no/netuser/home/index.asp

OD-dagen gir makt til jenter i Bangladesh!

I år gikk pengene fra OD( Operasjon Dagsverk) til utdanning av jenter i Bangladesh. En veldig viktig sak. Dette var min første gang, og jeg følte at det var nødvendig, og ikke minst viktig å bidra. Vi fikk beskjed om at vi skulle samle inn 300 kr, og inntekten skulle gå til Shonglap (som betyr dialog på bengali) Shonglap er et utdanningsprogram for ugifte jenter, som ikke har hatt råd til å gå på skole. I forbindelse med OD- og Shonglap fikk vi se en film, og vi fikk besøk av en jente som selv hadde gått på skolen. Jeg syntes at det var bra at vi fikk litt informasjon på forhånd. For jeg visste nesten ingenting om OD eller Shonglap, og i tillegg til det så var det også ekstra motiverende, og vite hva vi jobbet for.

Jeg synes at utdanning er kjempeviktig. Spesielt i forbindelse med jenter, og derfor slå OD-dagen i år to veldig viktige ting i en smekk. Hvis vi tenker på den massive forskjellen på ungdommer i Bangladesh og Norge, kan vi se hvor viktig utdanning er. Det er mange jenter som gifter seg i en ung alder, ikke bare i Bangladesh, men også i mange andre fattige land. Det høres veldig slemt ut, at foreldrene gifter bort de små jentene sine. Men jeg kan virkelig forstå hvorfor de gjør det. De gjør det jo på grunn av den økonomiske situasjonen de er i. Det at jenter gifter seg i en yngre alder er ikke den eneste forskjellen på ungdommer i Norge og Bangladesh. Hele levemåten er forskjellig. Vi i Norge er så heldige at vi kan gå på gratis skole, og vi har muligheter som barn i Bangladesh ikke en gang drømmer om. Jeg må innrømme at jeg mange ganger sutrer over at jeg må gå på skolen. Men, selvfølgelig setter jeg pris på at jeg går på skolen, og jeg vet at utdanning er veldig viktig.

300 kr virker veldig lite og de fleste tenker nok at det sikkert ikke betyr noe. Men, det gjør det. Spesielt for jentene som går på Shonglap, og som for muligheten til å gjøre andre ting enn det å lage mat, rydde, og ta vare på familien sin. For dem er Shonglap et sted de kan få utdanning, og unngå for tidlig ekteskap, overgrep og utnytting. Gjennom utdanningen de får på Shonglap lærer de se å bli selvstendige, og de får muligheten til å ta vare på seg selv. I den sammenhengen så virker 300 kr utrolig mye! Så for alle de som har deltatt, så har de klart å gi en jente utdanning.

Jeg synes at Operasjon Dagsverk er helt genialt. Det er viktig at elever på videregående også kan bidra, slik at andre for en bedre hverdag. Jeg gleder meg virkelig til neste års OD, og håper at den blir like meningsfullt som den i år var.
(Bilde er fra: http://www.od.no/)

Blogg, blogg

I norskfaget har vi startet med blogging. Jeg har aldri blogget før, men har sett på mange andres blogger. Det har alltid virket spennende for meg, men jeg trodde aldri at jeg skulle bli en blogger. Jeg tror at det kommer til å bli veldig morsomt, og ikke minst utfordrende. Men livet hadde ikke vært noe uten utfordringer. Det blir veldig rart å skrive noe som ikke bare norsk læreren kan lese, men noe faktisk hele verden kan lese! Bloggen er først og fremst for norskfaget, men vi kan skrive om andre ting også. Jeg tror ikke jeg kommer til å skrive om andre ting enn det jeg har blitt bedt om, med det første. Men hvem vet kanskje det forandrer seg etter hvert.

Bilde: flickrCC